Den første tiden med stomi !

Det første som var veldig positivt, men også spennende den første tiden med stomi, var hvordan magen reagerte på vanlig mat.  Jeg hadde jo ikke spist mat på et par uker, så det å kunne spise og smake vanlig mat var noe jeg gledet meg veldig til.  Selv om det bare var havregrøt, så smakte det helt nydelig :-)
Heldigvis gikk dette greit, og jeg kunne etter hvert spise og drikke det meste.
Fikk beskjed om å holde meg unna matvarer som er tungt fordøyelig og som skaper mye luft, men har prøvd meg litt frem og spiser det meste idag.

Mat jeg holder meg unna i dag, er:
appelsiner (da disse har en tendens til å lage forstoppelse, noe som er veldig vondt)
Erter, kål, løk osv spiser jeg i mindre mengder, da dette skaper mye luft i posen.
Sopp er jeg også litt forsiktig med, men spiser litt av det.

Ellers får man jo som regel en oversikt på sykehuset over hvilke matvarer man bør holde seg unna.

Jeg var veldig forsiktig til å begynne med, men i dag spiser jeg og drikker det meste.

Ettersom jeg hadde ligge til sengs i 3 uker uten mat, var det ikke mye krefter i kroppen.
Utrolig hvor fort de forsvinner.  Min jobb nå, var å trene meg opp til å kunne fungere normalt igjen.
Jeg innså at dette ville ta tid, men måtte jo bare begynne. 
Måtte faktisk starte å gå med prekestol, før jeg klarte å gå på egenhånd. 
Men heldigvis merket jeg fremskritt fra dag til dag, noe som var veldig motiverende og gledelig :-)

Etter en ukes tid ble jeg utskrevet, og skulle hjem til familien og huset vårt etter 4 uker på sykehuset.

Bare det å komme ut og se at verden gikk sin gang, var helt merkelig.
Jeg hadde jo vært i min egen "boble" der inne i sykehusverden.
Det og komme hjem til familien og barna mine var utrolig deilig, men også slitsomt.  Med 2 gutter på 3 og 6 år, er det jo fart og liv hele tiden.  Jeg kjente mangelen på krefter, ble fort sliten og måtte legge meg og hvile innimellom, noe som ikke var så lett å forstå for barna.  Det var jo ikke slik jeg hadde vært før .....

Fysisk var jeg jo fortsatt veldig redusert, og klarte nesten ikke å komme meg opp og ned trappen.
Her måtte jeg bruke lang tid.  Uff, følte meg utrolig gammel denne første tiden.

Når jeg ser bilder i dag, ser jeg et ansikt som var veldig oppblåst pga store doser kortison, og den tynne kroppen hvor klærne nesten ikke hang på.  Bena så ut som stilker......  Jeg så definitivt ikke frisk ut !

Men nå var målet å bli frisk, sterk og kunne leve normalt, og det var jeg bestemt på at jeg skulle klare !