"Engelen"

Hei igjen !

Tenkte jeg skulle fortelle dere litt om "engelen" som kom til meg like etter at jeg fikk vite at jeg måtte få utlagt tarm.

Når man ligger på sykehuset får man jo stadig nye "romkamerater", og jeg var så heldig denne gang å få en ung, blid og hyggelig jente som hadde levd med Chrons og utlagt tarm i flere år.

Vi kom jo i snakk, og jeg fortalte henne at jeg skulle få utlagt tarm og var veldig lei meg p.g.a det.
Da viste det seg at hun hadde det samme, og hun viste meg hvordan dette så ut, hva slags klær hun brukte, hva hun spiste osv.  For meg var dette helt fantastisk.  Hun fortalte også om alle "fordelene" , sånn som å sitte i bilkø og ikke komme seg på toalettet.  Ikke noe problem når du har pose på magen :-) 
I løpet av de dagene vi bodde på rom sammen, hadde hun klart å snu noe av frykten min til et pågangsmot og ønske om å løse de praktiske utfordringene som ville dukke opp.

Jeg tenkte at dette skal jeg, og må jeg klare ! 
Med 2 flotte sønner, og en flott mann hjemme, kunne jeg jo ikke gi opp !

Jeg skal trene, leve sunt og kle meg i fine klær selv om jeg har utlagt tarm!
Jeg skal ikke skjule meg i store kjoler og tunikaer !
Jeg skal finne flott badetøy og bikinier som gjør at jeg kan føle meg vel på stranden !
Jeg skal prøve i den grad det er mulig å leve som før, og ikke la dette legge store begrensninger for meg !

Jeg ER jo ikke sykdommen min, jeg HAR en sykdom !

Det er jo de aller færreste mennesker som er helt perfekt, noen har noen bulker her og andre har andre skavanker.  Vi er ikke noen dårlige mennesker for det !

Vel, med dette pågangsmotet følte jeg fremtiden litt mindre skremmende, men jeg gruet meg selvfølgelig veldig til operasjonen og tiden etterpå.........

Jeg var jo ikke 100% sikker på at jeg ville takle dette, men min engel av en romkamerat hadde i hvert fall klart å gjøre dette mindre skremmende !
Og jeg så jo hvor flott hun var :-)